Det finnes noen gjester hvor jeg må innrømme at jeg ikke bare møter dem som psykolog og podkastvert, men også som fan. Dagens gjest er definitivt en av dem.
På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet hørte jeg mye på Klovner i kamp. Norsk hiphop var i ferd med å finne sin egen stemme, og Klovner i kamp hadde en blanding av humor, alvor, språklig lekenhet og skråblikk på livet som traff meg. En av hovedpersonene var Aslak Hartberg, bedre kjent som Alis. Han var med på å starte Klovner i kamp allerede i 1994, og skulle etter hvert markere seg langt utenfor hiphopens grenser. Han er utdannet ved Norges musikkhøgskole, har bakgrunn som jazzmusiker og kontrabassist, har spilt i blant annet Shining og Yoga Fire, komponert musikk til film og TV og vunnet Gullruten for musikken til Heimebane. Med andre ord: Alis viste seg å være langt mer enn rapperen jeg hadde hørt på siden slutten av nittitallet.
Men det var heller ikke først og fremst musikk vi skulle snakke om da vi møttes.
På et tidspunkt i livet begynte Aslak selv å få panikkanfall. Og panikkangst er et interessant psykologisk fenomen nettopp fordi avstanden mellom reell fare og opplevd fare kan bli så enorm. Et menneske kan sitte i et rom hvor ingenting farlig skjer, samtidig som kroppen oppfører seg som om livet står på spill. Hjertet hamrer, pusten forandrer seg, svimmelheten kommer, kroppen kjennes fremmed, og en tanke melder seg med en overbevisningskraft som nesten er umulig å argumentere mot: Nå skjer det noe alvorlig.
Dermed oppstår et av angstens store paradokser. Det vi forsøker å beskytte oss mot, kan være nettopp det som holder frykten i live. Vi overvåker kroppen, forsøker å kontrollere symptomene, unngår steder hvor panikken tidligere har oppstått og blir stadig mer oppmerksomme på de minste tegnene til uro. Gradvis kan selve frykten for angsten bli et større problem enn angsten i seg selv.
Her har kognitiv terapi gitt oss noen av de mest konkrete og godt dokumenterte modellene vi har for å forstå panikk. Man undersøker ikke bare hvorfor et menneske er redd, men hvordan frykten opprettholdes her og nå: Hva legger jeg merke til? Hvordan fortolker jeg det jeg kjenner i kroppen? Hva gjør jeg for å beskytte meg? Og kan noen av disse beskyttelsesstrategiene paradoksalt nok lære hjernen at situasjonen faktisk var farlig?
For Aslak ble møtet med denne måten å forstå angst på mer enn en løsning på et personlig problem. Erfaringene førte etter hvert til bøker om frykt og panikk, nettstedet panikk.no og videreutdanning innen kognitiv terapi. I dag arbeider han selv som terapeut, samtidig som han fortsetter livet som musiker og komponist. Han har dermed beveget seg inn i et ganske spesielt krysningspunkt mellom to verdener: artistlivet og terapirommet.
Og kanskje er nettopp artistlivet et interessant sted å snakke om angst. Å stå på en scene kan utenfra se ut som selve bildet på selvsikkerhet: Man går ut foran hundrevis eller tusenvis av mennesker og ber om oppmerksomheten deres. Men bak scenen finnes også prestasjonspress, vurderingsangst, usikkerhet, forventninger og et nervesystem som ikke nødvendigvis lar seg imponere av hvor erfaren man er. Aslak kjenner denne verdenen fra innsiden, og arbeider også terapeutisk med mennesker fra artist- og underholdningsmiljøet.
For meg ble dette derfor en litt spesiell samtale. Jeg skulle snakke om panikkangst, kognitiv terapi, frykt og psykologi med en mann jeg selv hadde hørt rappe lenge før jeg begynte med SinnSyn. Det er ikke hver dag man får anledning til å sette seg ned med et av sine gamle musikalske idoler og oppdage at livet har ført begge inn i terapirommet – riktignok via ganske forskjellige veier.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?
Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.