For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre – men uansett vanskelig å ignorere. Og jeg svarte så ærlig jeg kunne: Jeg mener at Andrew Tates innflytelse er skadelig. Han formidler et budskap som er umoralsk, egosentrisk og ribbet for grunnleggende menneskelige verdier som empati, respekt og relasjonell forståelse.

Andrew Tate er ikke et isolert fenomen. Han er snarere et symptom på en større kulturell bevegelse som i økende grad verdsetter overfladisk suksess, dominans og personlig gevinst – ofte på bekostning av fellesskap, omsorg og etikk. Vi lever i en tid hvor sosiale medier gir enorm makt til personer som mestrer algoritmenes spill, men som ikke nødvendigvis har noe meningsfullt å bidra med når det gjelder menneskelig vekst, psykologisk innsikt eller sosialt ansvar.

I stedet ser vi at mange unge – særlig gutter – trekkes mot et ideal som lover styrke, frihet og suksess, men som i praksis ofte fører til fremmedgjøring, empatiløshet og et tomt jag etter ytre bekreftelse. Disse idealene dyrkes i et digitalt klima hvor det å være "alfa", vinne i konkurransen og vise null sårbarhet fremstår som veien til verdighet. Problemet er bare at det motsatte ofte er sant: Når vi lukker døren til det sårbare, mister vi også kontakten med det som gjør oss menneskelige.

I dagens episode skal jeg innom nettopp dette: Hva slags verdier er det vi dyrker i kulturen vår? Hvorfor får stemmer som Andrew Tate så stor plass? Hva sier dette om den mentale og emosjonelle tilstanden til vår tid? Og hvordan kan vi forstå disse strømningene – ikke bare som sosiale eller politiske fenomener, men som uttrykk for dype psykologiske lengsler og mangler?

Velkommen til en kort episode hvor jeg snakker noe om maskulinitet, makt, verdier – og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker i en tid hvor det digitale ofte overstyrer det relasjonelle. Jeg begynner med hva jeg spontant svarte da en gjeng med ungdommer spurte meg hva jeg synes om Andrew Tate.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller verktøykasse, men som en livsholdning og et språk for indre bevegelse.

For meg er svaret ubetinget ja. Psykologiens teorier, begreper og modeller er ikke bare kunnskap om menneskesinnet i abstrakt forstand – de er speil vi kan holde opp foran oss selv. Når vi lærer om forsvarsmekanismer, tilknytningsstiler eller personlighetstrekk, lærer vi også å se oss selv og andre med et mer nyansert, kanskje mer medfølende blikk. På sitt beste er psykologi et språk for selvforståelse, og med det følger muligheten for endring.

Dette er også hele grunntanken bak SinnSyn – at vi må se vårt eget sinn for å kunne navigere det. At vi, gjennom refleksjon og innsikt, kan utvikle en dypere forståelse av hvem vi er, hvorfor vi føler som vi gjør, og hvorfor vi handler som vi handler. Ikke for å endre oss i retning av noe ideal, men for å leve mer i tråd med vår egenart – med mer aksept, frihet og psykologisk fleksibilitet.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva skjer med det som ikke sies? Hva skjer med følelsene vi pakker inn, tankene vi sensurerer, og behovene vi ikke våger å uttrykke?

I denne episoden vil jeg utforske et rom hvor andre regler gjelder – nemlig terapirommet, og kanskje aller mest: gruppeterapiens rom - hvor jeg tilbringer mange timer hver eneste dag. Her forsøker vi å sette det sosiale spillet litt på pause, og åpne for en annen type samhandling. En samhandling som krever mot. Ærlighet. Fortrolighet. Autensitet.

Gruppepsykoterapi er for meg et fascinerende laboratorium for det menneskelige. Et sted hvor vi forsøker å være mer oppriktige, mer ekte – ikke bare overfor andre, men også i møte med oss selv. Det er krevende, fordi det bryter med vaner vi har hatt hele livet. Men det er også utrolig frigjørende. For når vi tør å uttrykke det vi faktisk kjenner – og samtidig lytter ærlig til andres opplevelser av oss – kan det skape en dyptgående forandring. Ikke bare i hvordan vi forholder oss til andre, men i hvordan vi forstår oss selv.

Terapi er dypest sett en verden hvor vi forsøker å legge bort maskene og våge oss frem, litt mer ufiltrert, litt mer menneskelig. Når jeg er på besøk på en videregående skole for å snakke om klinisk psykologi, spør eleven hva jeg driver med på klinikken, og i dagens episode skal du få høre hva jeg svarer.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.